← Kunnskapsbank

Forskningsrapporten om musikk i varehandelen

Hva flere tiår med forskning viser om hvordan musikk i butikken påvirker kundenes atferd: humør, tidsopplevelse, tempo, lydstyrke, sjanger og musikksoner, med studiene bak hvert funn.

Tenk deg at du går inn i en butikk og hører musikk som føles perfekt tilpasset rommet, ikke en tilfeldig radiohit, men et nøye utvalgt lydbilde som i det stille støtter stemningen i butikken. Humøret stiger, og uten at du merker det, begynner du å senke farten, se deg mer bevisst om og bli litt lenger.

Det er ikke tilfeldig. Forskning har vist at gjennomtenkt bakgrunnsmusikk kan ha stor effekt på kundenes atferd, fra hvor lenge de blir, til hva de kjøper, og hvordan de har det mens de handler. Flere tiår med forskning bekrefter at musikk ikke bare er bakgrunnsstøy. Den kan i det stille, men kraftig, påvirke hvordan kundene har det, hvor lenge de blir, og hvor mye de kjøper. Når musikken er original, tilpasset stemningen og laget spesielt for butikkmiljøet, kan effekten bli enda større.

I denne rapporten ser vi på sentrale funn om hvordan musikk i butikken påvirker kundenes atferd, fra humør og tidsopplevelse til kjøpsmønstre og strategier for «musikksoner». Vi deler også praktiske råd som hjelper butikker i alle størrelser med å bruke spillelister laget for formålet til å gi kundene en bedre opplevelse og øke salget.

Det viktigste for butikker

  • Musikk gir lengre besøk. Bare det å ha passende bakgrunnsmusikk (i stedet for stillhet) gir kundene bedre humør og kan øke tiden de blir i butikken betydelig. En undersøkelse viste at 41 prosent av kundene blir lenger i butikker med passende musikk, og det gir butikken flere muligheter til å vise frem produktene og selge.
  • Langsommere tempo betyr mer salg. Musikk i rolig tempo senker farten hos kundene. De rusler mer avslappet, ser seg om lenger og gjør ofte flere impulskjøp. I et klassisk eksperiment i et supermarked førte et bytte fra rask til langsom bakgrunnsmusikk til at salget steg med nesten 38 prosent, fordi kundene ble lenger i butikken.
  • Kjente hits kan virke mot sin hensikt. Det virker selvmotsigende, men kjente hits kan få tiden til å føles som om den går sakte, mens ukjent musikk gjerne glir i bakgrunnen og får kundene til å føle seg mer avslappet og villige til å bli. En feltstudie viste at ukjent musikk fikk kundene til å se seg om lenger og til og med økte salget med opptil 9 prosent sammenlignet med butikker som spilte populære, kjente låter.
  • La musikken passe merkevaren og kundene. Sjangeren og stilen på musikken bør passe butikkens image og målgruppe. Studier viser at salget øker når musikken passer produktene: klassisk musikk i en vinbutikk fikk kundene til å kjøpe dyrere vin enn når det ble spilt topp 40-pop.
  • Lydstyrken betyr noe. Moderat lydstyrke er som regel ideelt for stemningen. Svært høy musikk kan gi kundene energi i en butikk med mye tempo, men forkorter ofte besøket i andre miljøer. Kundene skal aldri måtte rope over musikken.
  • «Musikksoner» øker salget. Ett og samme lydspor for alt holder ikke lenger. Fremsynte butikker bruker musikksoner, altså spillelister tilpasset ulike deler av butikken eller ulike tider på døgnet, for å treffe forskjellige kundegrupper samtidig.

Hvorfor musikk i butikken betyr noe for handleopplevelsen

Musikk er med på å gi et rom personlighet og atmosfære. Når den er valgt med omtanke, får den kundene til å slappe av, påvirker følelsene deres og får dem til å bli lenger. Studier viser at butikker som spiller musikk, får flere besøkende, lengre besøk og mer fornøyde kunder enn butikker der det er stille. Stillhet kan føles kleint eller sterilt, mens musikk som passer, gjør stemningen bedre og i det stille kan lede kundenes atferd.

Bare det å ha behagelig bakgrunnsmusikk gir gjerne kundene bedre humør, så de blir gladere og mer tilbøyelige til å komme tilbake til butikken. Musikk fyller ikke bare stillheten, den skaper en følelsesmessig forbindelse. Når musikken passer merkevaren og kundenes smak, får den folk til å føle seg «hjemme» og knytter dem til og med ubevisst til butikken din. En trendy klesbutikk kan bruke energiske, oppløftende låter for å formidle en leken stemning, mens en elegant interiørbutikk kan spille rolig indie eller jazz for å virke lun og sofistikert. Kundene er ofte ikke bevisst oppmerksomme på bakgrunnsmusikken, men den kan likevel ubevisst påvirke humøret og atferden deres. Behagelig musikk som passer merkevaren, får dem til å trives og engasjere seg, og i den positive tilstanden blir de gjerne lenger og handler for mer.

På den annen side kan musikk som virker malplassert (tung rock i en delikatessebutikk, for eksempel), eller som er for høy eller for rask, irritere kundene, så de skynder seg eller går tidligere. Konklusjonen: riktig musikk får kundene til å trives i butikken din, og det er det første steget for å få dem til å bli og handle.

En kunde som ser på varer i en butikk mens det spilles stemningsfull bakgrunnsmusikk

Kjente og ukjente låter: overraskende effekter på tidsopplevelse og salg

Intuitivt skulle man tro at favorittlåtene til alle ville lokke kundene. Forskningen har avdekket en effekt som går motsatt vei: kjent musikk kan faktisk få kundene til å oppleve at tiden går saktere, mens ukjente låter gjerne glir inn i bakgrunnen og hindrer kundene i å se på klokken.

I et felteksperiment hørte kunder enten velkjente poplåter eller mindre kjent, ukjent musikk mens de handlet. Resultatene var slående: kundene som hørte kjente låter, trodde de hadde vært lenger i butikken enn de faktisk hadde, og mange avsluttet besøket tidligere (gjennomsnittlig omtrent 8 prosent kortere) enn kundene som hørte ukjente låter. De som hørte ukjent bakgrunnsmusikk, la derimot ikke særlig merke til den og opplevde at tiden gikk raskere, og derfor ble de lenger i butikken uten å være klar over det.

Forskerne forklarer at en favorittlåt kan fange oppmerksomheten til kunden. Når folk synger med i tankene på musikk de kjenner godt, flyttes en del av fokuset over på låten, og det gjør dem mer oppmerksomme på tiden og mindre oppslukt av handlingen. Denne lille distraksjonen eller den økte aktiveringen kan få ventetiden ved prøverommet eller tiden de bruker på å se seg om, til å føles lengre enn den er. Kundene kan derfor øke farten eller bestemme seg for å gå tidligere enn de ville gjort hvis musikken bare hadde gått i ett med stemningen.

Sammenligning av hvor lenge kundene blir, og salget når det spilles kjent eller ukjent musikk

Kundene ble lenger og handlet for mer når det ble spilt ukjent musikk, og det ga et observert salg som var omtrent 9 prosent høyere enn når det ble spilt kjente, populære låter. Ukjente låter glir gjerne i bakgrunnen og holder kundene lenger i butikken uten at de blir utålmodige.

Tempo: raskt eller langsomt bestemmer farten i butikken

En av de mest utforskede sidene ved musikk i butikker er tempoet, altså hvor raskt eller langsomt musikken går. Tempoet i musikken har direkte innvirkning på farten kundene handler i. Klassisk forskning av markedsføringsprofessor Ronald Milliman viste at musikk i raskt tempo i et supermarked fikk kundene til å gå fortere, mens musikk i langsomt tempo fikk dem til å senke farten og bli lenger. Når det ble spilt rask, oppløftende musikk, beveget folk seg raskt gjennom gangene og brukte mindre tid på å se på varene, og det ga færre uplanlagte kjøp. Langsommere og mer avslappet musikk hadde motsatt effekt: kundene senket ubevisst tempoet, ruslet gjennom gangene og brukte mer tid på å se på varene, og det ga høyere salg.

I Millimans eksperiment i supermarkedet førte et enkelt bytte fra rask til langsom bakgrunnsmusikk til en betydelig økning i salget: kundene kjøpte mer når musikken gikk i et roligere tempo. Salgsinntektene steg faktisk med nesten 38 prosent på dager med langsom musikk sammenlignet med rask musikk i den studien. Tolkningen var at langsommere musikk får kundene til å ta seg tid, så de får flere muligheter til å plukke med seg ekstra varer. Rask musikk ga derimot en følelse av hastverk som fikk folk raskt inn og ut, praktisk for bekvemmelighetens skyld, men ikke særlig godt for å få kundene til å se seg om eller gjøre impulskjøp.

Diagram som viser økningen i salget med langsom i forhold til rask bakgrunnsmusikk i en studie i et supermarked

En feltstudie i et supermarked viste at langsom bakgrunnsmusikk fikk kundene til å bli betydelig lenger i butikken og ga et høyere salgsvolum, omtrent 38 prosent høyere salg enn når det ble spilt musikk i raskt tempo. Langsommere musikk får kundene til å slappe av og se seg rolig om, og det gir flere solgte varer.

Lærdommen for butikker er å velge tempo ut fra hvordan du vil at kundene skal handle. Driver du en butikk der du vil at kundene skal utforske (en klesbutikk, en bokhandel eller en dagligvarebutikk, for eksempel), kan musikk i langsommere tempo i det stille få dem til å senke farten, bli lenger og oppdage flere produkter. Er rask gjennomstrømming målet (et gatekjøkken eller morgenrushet på en kafé), kan et oppløftende tempo derimot få folk til å øke farten. De fleste butikkmiljøer har nytte av et moderat langsomt tempo som oppmuntrer kundene til å se seg om. Raskere musikk får ikke nødvendigvis folk til å kjøpe mer, ofte skjer det motsatte, fordi den begrenser tiden de bruker på å se seg om. Kundene merker som regel ikke at musikken påvirker tempoet deres, de tilskriver det langsommere eller raskere tempoet sine egne preferanser eller sitt eget hastverk, ikke rytmen i bakgrunnen.

Lydstyrke: finn det riktige nivået

Ved siden av tempoet er lydstyrken en annen avgjørende faktor i bakgrunnsmusikk. Hvor høyt musikken spilles, er med på å sette stemningen og energinivået, men det påvirker også direkte hvor komfortabelt kundene har det, og hvor lenge de orker å bli i butikken. Å treffe riktig lydstyrke er en balansegang: for lavt, og butikken føles død; for høyt, og kundene kan føle seg overveldet eller jaget.

Studier tyder på at svært høy musikk kan skape spenning i butikkmiljøer med mye energi, som en travel klesbutikk rettet mot unge kunder, men hvis lydstyrken ikke passer sammenhengen, kan den forkorte tiden kundene blir i butikken. En tidlig studie viste at kundene brukte mindre tid i en dagligvarebutikk når det ble spilt høy musikk, enn når det ble spilt lav musikk. Høy og rask musikk kan øke aktiveringen, og det kan være nyttig for å formidle en livlig atmosfære, men ofte får den folk til å føle at tiden går sakte, eller at omgivelsene er kaotiske, særlig hvis de ikke liker musikken. På den annen side kan svært lav musikk eller lange perioder med stillhet få et rom til å føles kleint eller for mye som et bibliotek, og det trekker energien ned.

Sammenligning side om side av kundenes atferd med lav og høy bakgrunnsmusikk

Forskning tyder på at høy musikk kan forkorte hvor lenge kundene blir. I én studie ble kundene lenger med lav bakgrunnsmusikk, men brukte mindre tid i butikken når musikken var svært høy. Høy musikk kan skape energi, men hvis det blir for mye, kan den få noen kunder til å gå tidligere.

Målet er en moderat lydstyrke som skaper en behagelig stemning og en følelse av privatliv, så kundene ikke er redde for at andre hører hva de sier, men som ikke er så høy at den hindrer samtaler. Kundene skal aldri måtte rope over musikken din for å stille et spørsmål eller snakke med følget sitt. Den ideelle lydstyrken kan også avhenge av typen butikk og tiden på døgnet: en trendy motebutikk midt på dagen en lørdag kan slippe unna med høyere lydstyrke og låter med mye energi for å skape en stemning som tiltrekker unge kunder, mens en interiørbutikk eller en spabutikk bør holde lydstyrken lav for å invitere til rusling og ettertanke. Som en generell rettesnor: begynner kundene å heve stemmen for å snakke sammen, er musikken for høy.

Sjanger og musikkstil: la musikken passe merkevaren

Ikke all musikk påvirker kundene på samme måte, og det du spiller, betyr virkelig noe. Sjangeren, stilen og til og med den kulturelle gjenkjennelsen i musikken bør passe målgruppen din og produktene du selger. Forskning viser at musikk som passer butikkens image eller varer, kan øke salget ved å skape en mer helhetlig handleopplevelse. Riktig musikk fungerer som en forlengelse av personligheten til merkevaren din og forsterker overfor kundene hva butikken står for. Spiller du den «gale» sjangeren, kan det derimot skape kognitiv dissonans (tenk deg heavy metal i en butikk med babyklær) og risikere å skremme kundene bort.

Et kjent felteksperiment i en vinbutikk viste effekten av sjanger tydelig. Noen dager spilte butikken klassisk musikk, andre dager moderne topp 40-pop. Antallet flasker kundene kjøpte, var omtrent det samme, men valgene deres var forskjellige. Når det ble spilt klassisk musikk, valgte kundene i gjennomsnitt dyrere vin, mens kundene valgte rimeligere flasker på dagene med popmusikk. Den klassiske musikken skapte en eksklusiv og sofistikert stemning som ubevisst fikk kundene til å unne seg en bedre årgang, mens de lette poplåtene ikke ga den samme følelsen av luksus. Bakgrunnsmusikken satte altså produktet i et bestemt lys: klassisk musikk fikk butikken til å virke eksklusiv og fikk kundene til å kjøpe dyrere varer. Effekten gjaldt hva kundene kjøpte, mer enn hvor mye: klassisk musikk økte ikke nødvendigvis det totale antallet solgte flasker, men økte omsetningen ved å lede kundene mot dyrere varer.

Sammenligning av prisen på vinkjøpene når det ble spilt klassisk musikk eller topp 40-pop i butikken

En studie i en vinbutikk viste at klassisk musikk fikk kundene til å kjøpe dyrere vin enn når det ble spilt topp 40-pop. Den eksklusive følelsen i klassisk musikk gjorde kundene ubevisst mer tilbøyelige til å unne seg dyrere flasker.

I andre tilfeller har forskere vist at musikk med en tematisk kobling til produktene kan påvirke kjøpsbeslutningene. Ved en utstilling av vin fra forskjellige land førte fransk trekkspillmusikk i bakgrunnen til at det ble solgt mer fransk vin, mens tysk folkemusikk en annen dag førte til at det ble solgt mer tysk vin. Kundene var ikke klar over påvirkningen: da de ble spurt, nektet de fleste for at musikken hadde påvirket dem, og ofte husket de ikke engang hvilken musikk som ble spilt. Salgstallene fortalte likevel historien: folk trakk mot vinen fra det landet som passet de musikalske signalene i omgivelsene.

Det understreker hvor subtilt og kraftig samsvaret mellom musikk og varer kan være. Selger du italiensk delikatessemat, kan litt lett italiensk klassisk musikk eller moderne italienske sanger skape den riktige stemningen. En sportsbutikk for friluftsutstyr kan satse på rock i høyt tempo eller indiefolk som gir assosiasjoner til eventyr. Kjenn målgruppen din og stemningen du vil ha, og velg sjangere ut fra det. Når musikken passer, føler kundene seg mer komfortable og engasjerte, og forskningen tyder på at det gir bedre salgsresultater.

Vær også oppmerksom på musikk som kan plage kundene: låter med eksplisitte tekster, svært aggressive stiler eller sjangere som virker helt malplassert, er som regel risikable. Med mindre merkevaren din krever det, er det klokt å unngå innhold som kan støte eller irritere. Målet er musikk som de fleste kundene dine i det minste synes er behagelig eller nøytral. Nøytral betyr ikke kjedelig, det betyr at den ikke bryter med forventningene. Du vil at musikken skal løfte humøret og utfylle handleopplevelsen, ikke stjele oppmerksomheten selv.

«Musikksoner»: lyd tilpasset de ulike delene av butikken

Butikker med varierte kundegrupper eller avdelinger har oppdaget hva «musikksoner» kan gjøre. Det betyr at du deler butikken inn i soner, eller bruker forskjellige spillelister til forskjellige tider, og velger musikken i hver sone ut fra hva som passer målgruppen eller vareområdet. Én og samme musikk for hele butikken er gammeldags, og det som fungerer i én avdeling, passer ofte ikke i en annen. Ved å tilpasse musikken til kundegruppene i hver avdeling kan butikkene forbedre opplevelsen og salget i alle områdene samtidig.

Forskning av Yalch og Spangenberg støtter denne tilnærmingen. I et felteksperiment i et varehus spilte de forskjellige stiler av bakgrunnsmusikk i avdelinger rettet mot ulike aldersgrupper, altså en form for «musikksoner», og så på resultatene. De var tydelige: i avdelingene der musikken passet målgruppens preferanser, var det flere kunder som handlet, og de brukte mer penger, enn når det samme lydsporet ble brukt i hele butikken.

Studien viste også at preferansene for musikk og effektene av den var tydelig forskjellige mellom aldersgruppene, men ikke særlig mellom kjønnene. Kunder mellom 25 og 49 år handlet gjerne lenger når det ble spilt moderne «forgrunnsmusikk», mens eldre kunder (50 år og eldre) ble lenger og til og med brukte mer penger når det ble spilt mykere «bakgrunnsmusikk». I en klesbutikk med en avdeling for unge og en for voksne kunder kunne for eksempel området for de unge spille oppløftende aktuelle hits, mens området for de eldre kunne spille nostalgiske klassikere eller rolige instrumentallåter. Hver gruppe føler seg mer «hjemme» med sitt eget lydspor, og det kan øke tiden de bruker på å se seg om, og hvor fornøyde de er.

Diagram som sammenligner hvor lenge kundene blir, og hvor mye de bruker, på tvers av aldersgrupper med forskjellige musikkstiler

Et felteksperiment om «musikksoner» viste at kunder mellom 25 og 49 år ble lenger og kjøpte mer med energisk forgrunnsmusikk, mens kunder på 50 år og eldre brukte mer tid og penger med rolig bakgrunnsmusikk. Hver aldersgruppe ble lenger når musikken passet preferansene deres.

Det er verdt å merke seg at effektene var de samme uansett om folk handlet på en hverdag eller i helgen, alene eller sammen med noen: det avgjørende var at musikken passet kundeprofilen. Også små butikker kan bruke prinsippet ved å tilpasse spillelistene til tiden på døgnet, med mer ungdommelig musikk om kvelden, når yngre kunder kommer, og mykere låter om morgenen, når det gjerne er flere eldre kunder. Poenget er å tilpasse lydbildet til publikummet ditt i hver situasjon. I praksis betyr det å se på hvordan butikken er innredet, og hvem kundene er, og vurdere om én spilleliste virkelig er ideell for alle områdene. Mange butikker har varierte kundegrupper eller avdelinger, som klær for menn og for kvinner eller en kafé inne i en bokhandel, og målrettet musikk i hver av dem kan løfte hvert område.

Alt samlet: gode råd for musikk i butikken

  • Velg musikk ut fra merkevaren og målgruppen. Se på spillelisten som en del av identiteten til merkevaren din. Velg sjangere og låter som treffer målgruppen og stemningen i butikken. Har du tydelige kundegrupper eller avdelinger, kan du tilpasse musikken til hver sone, så hver gruppe trives og engasjerer seg mest mulig.
  • Tenk på tempoet. Bruk musikk i langsommere tempo i de fleste periodene for å oppmuntre kundene til å se seg om. Spar raskere rytmer til når du faktisk trenger å få opp farten, ved stengetid eller i et rush når raske beslutninger er greit.
  • Velg en behagelig lydstyrke. Sikt mot en moderat lydstyrke som skaper stemning, men som fortsatt gjør det mulig å snakke sammen. Test lydstyrken på forskjellige steder i butikken. Tilpass lydstyrken til energien i butikken: livlige miljøer tåler litt høyere musikk, mens eksklusive eller intime miljøer krever mykere lyd.
  • Vær forsiktig med å bare spille hits. Ikke spill bare store hits om og om igjen. For mange kjente låter kan distrahere kundene og gjøre dem mer oppmerksomme på at tiden går. Balanser spillelisten med behagelige, men mindre kjente låter eller instrumentalversjoner.
  • Hold spillelistene friske. Oppdater spillelistene i butikken jevnlig, så musikken ikke blir gammel for faste kunder eller de ansatte. Mange butikker som lykkes, fornyer musikkutvalget hver uke eller hver måned og tilpasser det etter sesongen.
  • Følg med og eksperimenter. Se på musikkstrategien din som et løpende eksperiment. Vurder å kjøre A/B-tester: spill én spilleliste noen dager og en annen andre dager, og sammenlign tall som gjennomsnittlig handlebeløp, konverteringsrate eller tiden kundene blir i butikken. Spør de ansatte i butikken hva de legger merke til, og spør gjerne kundene hva de synes.
  • Følg reglene. Sørg for at du bruker en lovlig kilde til musikken, og at lydkvaliteten er god. Dårlige, tynne høyttalere eller strømming som hakker, kan ødelegge opplevelsen like mye som feil spilleliste.

Ved å bruke musikk i butikken med omtanke kan butikker skape en mer engasjerende og hyggelig atmosfære som i det stille får kundene til å bli lenger, føle seg gladere og handle for mer. Dokumentasjonen er klar: fra humør til tempo til kjøpsvalg har riktig musikk reell innvirkning på kundenes atferd. Musikk er et fleksibelt og forholdsvis rimelig verktøy som du kan styre og tilpasse etter behov, og som kan gjøre spillelisten i butikken til en strategisk ressurs: en som passer merkevaren din, gleder kundene dine og til syvende og sist gir bedre bunnlinje.

Slik bruker Melodial forskningen i praksis

Melodial gir butikker en fullt lisensiert katalog som passer merkevaren, uten vederlag til rettighetsorganisasjoner, så selve musikken og lisensen kommer i ett abonnement. Ingen låter har eksplisitte tekster, og spillelistene er laget for kommersielle lokaler og ikke for hitlistene, nettopp den ukjente lyden som passer merkevaren, og som forskningen peker på.

En enkelt butikk bruker Melodial Basic (én enhet). Butikker med flere soner og kjeder bruker Melodial Plus med en pris per enhet, så hver sone eller hver tid på døgnet går som sin egen planlagte avspilling, og det gjør musikksoner til noe du kan styre i praksis fra én oversikt. Prisene varierer fra region til region; et musikklisenssertifikat er inkludert i alle pakker.

Kilder

  1. Yalch, R.F. & Spangenberg, E.R. (1993). Using Store Music for Retail Zoning: A Field Experiment. Advances in Consumer Research, 20, 632-636.
  2. Yalch, R.F. & Spangenberg, E.R. (2000). The Effects of Music in a Retail Setting on Real and Perceived Shopping Times. Journal of Business Research.
  3. Milliman, R.E. (1982). Using Background Music to Affect the Behavior of Supermarket Shoppers. Journal of Marketing, 46(3), 86-91.
  4. Areni, C.S. & Kim, D. (1993). The Influence of Background Music on Shopping Behavior: Classical versus Top-Forty Music in a Wine Store. Advances in Consumer Research, 20, 336-340.
  5. Shopify (2023). Music in Retail Stores: How to Select Music for Your Business.
  6. RetailNext (2025). Music Matters: How In-Store Music Shapes Shopper Behavior.

Last ned hele rapporten som PDF (på engelsk)

Musikk og lisens i ett abonnement

Fullt lisensiert bakgrunnsmusikk til bedriften din. Prøv gratis i 14 dager.

Prøv gratis Uten betalingskort